Det nærmer seg valg, og det er på tide å skjerpe argumentene. Det viktigste temaene for meg denne gang er verdiskaping og fremdriftsrettet politikk.
Til tross for at Norge har verdens største statlige investeringsfond og det høyeste skattenivået innenfor OECD, rapporterer SSB at stadig flere barn i Norge lever i familier som sliter økonomisk og kan kalles fattige.
Norsk næringsliv vurderes som lite forberedt på framtiden. Det er nødvendig med en gradvis utfasing av olje- og gassnæringene for å møte klimakrav, men omstillingsevnen er så og si fraværende.
Norge har en topptung og overbefolket offentlig sektor, faller på innovasjonsrankinger, har færre vekstselskaper, og investerer lite i teknologi og forskning sammenlignet med naboland.
Mine ønsker for de neste fire år:
- Langsiktig verdiskaping med storsatsing på universitet og forskningsinstitutt.
- Bedre rammevilkår for norskeide bedrifter, slik at de kan konkurrere internasjonalt.
- Styrke innovasjon ved insentivering av entreprenørskap.
- Gjøre det lettere for norske virksomheter å tiltrekke seg utenlandsk kvalifisert personell.
- Effektivisere offentlig sektor ved forenkling av lover og forskrifter.
- Flere ressurser til skolen og styrking av lærernes posisjon.
- Øke innsatsen på infrastruktur (internett, elektrisitetsforskyning, veier, jernbane, flyplasser, fergeleier) for å knytte Norge sammen.
- Forberede Norge på hybrid krigføring og cyberforsvar.
Det er ingen partier ved stortingsvalget i 2025 som har et partprogram som dekker alle disse punktene. Jeg mener allikevel at et liberalt sentrumsparti representer det beste alternativet når det gjelder langsiktig verdiskapning og velferd.
Å husk, det beste for verdiskapingen i Norge er at de aller rikeste også velger å bli værende i Norge.
Godt valg!
