World wide web (WWW) er en global informasjons- og navigasjonsplattform. Før WWW var internett for det meste et verktøy for forskere og akademiske institusjoner, men med oppfinnelsen av WWW, hypertekst (tekst med klikkbare lenker som gjør det mulig å navigere mellom ulike dokumenter med bare ett trykk), HTML (HyperText Markup Language), HTTP (HypertextTransportProtocol) og URL (Uniform Resource Locator), ble internett tilgjengelig for langt flere.
I dag er weben en uunnværlig del av hverdagen og har gjort det mulig med sosiale medier, netthandel og tilgang til informasjon for de fleste, uansett hvor man befinner seg. Det har forandret hvordan folk kommuniserer, studerer, arbeider og handler, og har skapt nye arenaer for samfunnsdebatt, underholdning og samarbeid. Fra oppdateringer på sosiale plattformer til digitale legebesøk og skoleundervisning – weben har gjort verden mer sammenkoblet og tilgjengelig enn noen gang før.
Det er Tim Berners-Lee som har fått æren for å ha oppfunnet weben. Berners-Lee, en engelsk forsker med fysikkgrad fra Oxford i 1976, arbeidet ved CERN i Genève, Sveits, da ideen om weben tok form. Tim Berners-Lee og web-prosjektet var et stort gjennombrudd innen datateknologi og kommunikasjon, og har for alltid endret måten vi utveksler informasjon.
I 1990 ble den første webklienten og serveren satt opp. Senere er hans spesifikasjoner for URL, HTTP og HTML videreutviklet.
Helt fram til slutten av 1980-tallet var det en betydelig utfordring for forskere å dele informasjon på tvers av ulike datamaskiner og systemer. Ofte måtte filer overføres manuelt via diskett, e-post eller større filoverføringer, og mangelen på standardiserte løsninger gjorde samarbeid både tidkrevende og komplisert. Dette behovet for effektiv informasjonsdeling førte til at Tim Berners-Lee begynte å utforske nye løsninger. Han stilte spørsmålet: Hva om man kunne koble dokumenter på forskjellige datamaskiner sammen gjennom lenker, slik at brukeren kunne navigere sømløst mellom dem, uansett hvor de faktisk lå? Dette la grunnlaget for det som ble til World wide web.
For å forstå hvordan World wide web revolusjonerte informasjonsdeling, er det nyttig å skille mellom hypertekst og internett. Hypertekst kan sammenlignes med en bok der hvert kapittel kan henvise til et annet kapittel eller en annen bok via lenker – slik at man kan hoppe direkte til relevant informasjon. Internett, derimot, er selve infrastrukturen – «motorveiene» og «veiene» – som gjør det mulig å hente bøkene fra ulike biblioteker rundt om i verden. Med andre ord: Hypertekst handler om hvordan informasjonen er organisert og presentert med klikkbare lenker, mens internett sørger for at selve informasjonen kan sendes og mottas mellom datamaskiner, uavhengig av hvor de befinner seg.
Sammenkoblingen av hypertekst og internett gjorde at weben kunne tilby et intuitivt og brukervennlig system for informasjonsdeling. Etter innføringen av weben kunne forskere samarbeide på tvers av landegrenser i sanntid. Det som tidligere krevde manuell overføring, ble nå tilgjengelig for alle med noen enkle klikk. Dermed ble veien banet for det digitale kunnskapsnettverket vi tar for gitt i dag.
I oppbygningen av weben er det noen sentrale elementer: en nettleser, for eksempel Chrome (Google) eller Opera (Opera Software); en nettserver, som lagrer nettsidene og sender dem til nettleseren; HTML, et programmeringsspråk som bygger opp nettsidens innhold og struktur; HTTP, en kommunikasjonsprotokoll som styrer kommunikasjonen mellom nettleseren og nettserveren; og URL (Uniform Resource Locator), adressen du bruker for å finne frem til ønsket nettside.
Dette systemet har vært grunnlaget for weben siden starten, og den aller første nettsiden som ble laget var naturlig nok hjemmesiden til forskningssenteret CERN.
I august 1991 ble weben gjort offentlig tilgjengelig og i 1992 dukket de første eksterne nettservere opp. Et avgjørende teknologisk fremskritt kom i 1993 med Mosaic, den første nettleseren med grafisk brukergrensesnitt. Tidligere var tilgangen til nettet preget av tekstbaserte systemer, som kun var tilgjengelige for folk med teknisk kompetanse, men Mosaic revolusjonerte dette ved å gjøre det mulig for brukere å se både tekst og bilder på en intuitiv måte.
Med Mosaic ble det nå også mulig for bedrifter å nå ut til et bredt publikum. Den grafiske nettleseren gjorde nettet attraktivt og tilgjengelig for folk flest, som førte til at stadig flere kommersielle aktører og entreprenører så potensialet i å etablere virksomheter på nettet. Dette la grunnlaget for en eksplosiv vekst i netthandel og digitale tjenester fra midten av 1990-tallet.
I 1995 ble weben kommersialisert, og selskaper som Amazon og eBay var blant de aller første til å ta i bruk de nye mulighetene. Amazon var den første store nettbokhandelen og banet vei for en global digital markedsplass. eBay introduserte et unikt auksjonssystem som gjorde det mulig for privatpersoner å kjøpe og selge varer til hverandre, og skapte dermed et internasjonalt forum for handel på nett. Samtidig vokste andre tjenester frem – blant disse var nettbanker, som gjorde banktjenester tilgjengelig hjemmefra, og digitale nyhetsmedier, som utfordret de tradisjonelle papiravisene med løpende publisering og bredere distribusjon.
Denne kronologiske utviklingen fra lanseringen av weben, via Mosaic og grafiske nettlesere, til den kommersielle eksplosjonen midt på 1990-tallet, illustrerer tydelig hvordan hvert teknologisk steg bidro til å forvandle nettet fra en nisje for eksperter til et globalt, tilgjengelig verktøy for folk flest.
Det er verdt å merke seg at Tim Berners-Lee valgte å gjøre web-protokollene åpne og royaltyfrie, noe som la grunnlaget for et fritt og tilgjengelig internett for alle. Denne åpenheten har vært avgjørende for at ulike nettlesere og tjenester – som Chrome, Edge, Safari og Opera – kan samarbeide og vise innhold på tvers av plattformer, uavhengig av produsent. For både brukere og utviklere har dette betydd at man kan velge teknologi fritt og få lik tilgang til informasjon uten begrensninger. For eksempel har åpne standarder gjort det mulig å lage nettsider som fungerer for alle, og nettnøytralitet har sikret fri flyt av ideer og tjenester, noe som fremmer innovasjon og mangfold.
Norge var også tett på utviklingen av weben i CERN. Forsker Håkon Wium Lie videreutviklet weben med CSS (Cascading Style Sheets). CSS bygget direkte på Berners-Lees idé om hypertekst og la til et nytt lag med visuell presentasjon, som gjorde det mulig å skille innhold fra utseende og skape en langt mer brukervennlig og estetisk web.
Hva om weben aldri hadde blitt oppfunnet? Før gjennombruddet var internett forbeholdt de med teknisk interesse og kunnskap, og bruken var ofte begrenset til forskere, studenter og ansatte ved universiteter eller forskningsinstitutter. Tilgang til informasjon foregikk via terminalbaserte tjenester som Gopher (et menybasert system for å organisere og dele informasjon), Usenet (et globalt, desentralisert diskusjonsnettverk) og FTP-servere. Disse systemene krevde at brukerne kunne manøvrere i tekstbaserte menyer og ofte måtte kjenne til spesifikke kommandoer – noe som skapte en høy terskel.
Hvis weben ikke hadde sett dagens lys, ville verktøyene for å finne og dele informasjon på nettet fortsatt vært preget av denne kompleksiteten. Det er derfor sannsynlig at internett i lang tid ville fremstått som en arena for spesialister, mens de fleste ville opplevd det som utilgjengelig og lite brukervennlig. Uten grafiske nettlesere og den intuitive klikk-og-naviger-tilnærmingen som weben introduserte, ville langt færre mennesker hatt mulighet til å dra nytte av internettets potensiale, og utviklingen av nettjenester ville trolig gått mye saktere.
I fravær av nettsider slik vi kjenner dem i dag, ville heller ikke tjenester som Google, Facebook eller nettbutikker hatt mulighet til å vokse frem på samme måte. Som en konsekvens av dette kunne utviklingen av mobilapper, sosiale medier og streamingtjenester blitt forsinket med mange år, og den digitale hverdagen hadde sett svært annerledes ut.
Kilder:
Weaving the Web, Tim Berners-Lee (with Mark Fischetti), 1999, ISBN: 9780062515872
Information Management: A Proposal, Tim Berners-Lee, 1989, https://www.w3.org/History/1989/proposal.html
World Wide Web – https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensveven
Tim Berners-Lee https://www.w3.org/People/Berners-Lee/Longer.html
Håkon Wium Lie https://www.w3.org/People/howcome/
