Digitalisering - Henger Norge med? - change-com.no

Mitt første møte med digitalisering fikk jeg på Østfold Ingeniørhøgskole på slutten av 70-tallet. Da fikk jeg innføring i halvlederteknologi, to-tallsystemet og boolsk algebra, alle sentrale tema i digitalteknikk. Senere har jeg vært med på digitale systemskifter, fra regnestav til kalkulator og datamaskin fulle av regnekraft, digitalisering av telefonnettet (ISDN) og mobilnettet (GSM). Med Internett-protokollen (IP) og World Wide Web (WWW) tok digitaliseringen av for fullt. I dag, 25 år etter at webben ble lansert, gjennomsyrer digital teknologi alle deler av samfunnet.

En konsekvens av digitalisering er effektiv lagring av data. Så sent som i år 2000 var kun 25% av verdens informasjon- og datamengde lagret digitalt. Mindre enn 10 år senere var 94% lagret digitalt, og årlig øker den totale digitale datamengden med 50%. E-post, sosiale medier, YouTube, og sensorer som sporer vareflyt er noen kilder til dette. Og kanskje det viktigste: All digital informasjon har blitt søkbar og dermed er en ny industri skapt.

“Land was the raw material of the agricultural age. Iron was the raw material of the industrial age. Data is the raw material of the information age”( ”The industries of the future», Alec Ross )

Men digitalisering er ikke bare teknologi. Digitalisering har en dramatisk endringskraft på forbrukeratferd, produktivitet og forretningsmodeller. Denne utviklingen vil fortsette å påvirke så og si alle sosiale og økonomiske sektorer, herunder menneskelige relasjoner, utdanning, helsetjenester, bank og finans, reiseliv, reklame, varehandel, landbruk, energi, bygg og anlegg osv. Et par eksempler der nye aktører har utnyttet den digitale revolusjonen og endret verdikjeder er musikkbransjen med strømmetjenester, mediebransjen med webpublisering og sosiale medier.

Utviklingen skjer fort og forventes å akselerere. Henger Norge og norsk næringsliv med? Det er mye som tyder på at Norge har mistet sin posisjon som en ledende digitaliseringsnasjon. InnovasjonNorge følger opp sammenligningsindekser som viser at Norge ikke er blant de beste. En generell observasjon er at Norge får høy score på infrastruktur, men dårligere score på utnyttelse av muligheter.

For at Norge skal komme tilbake på digitaliseringstoppen må man satse på teknologiutvikling på tvers av tradisjonelle sektorer og bransjer. Robotteknologi, big data, kunstig intelligens og neste generasjons kommunikasjonsteknologi er eksempler på teknologi som vi vil ta i bruk det kommende tiåret. Disse vil spille en sentral rolle i produktutvikling som må skje på tvers av bransjer. Det er naturlig at de tunge selskapene som DnB, Statoil, Hydro, Telenor og Schibsted tar ledende roller innen digitalisering av utdanning, helse, bank og finans, eiendom, bygg og anlegg, energi og reiseliv.  I tillegg må både offentlig og privat sektor ta i bruk nye forretningsmodeller, prosesser og ny organisering. Myndigheter må legge forholdene til rette med økonomiske incentiver og fornuftige reguleringer.

2 kommentarer
commenter
Jens Tommy Andersen
31. januar 2017

Innovasjons- og adopsjonsfasen for «nye» tjenester multipliserer seg for hvert år. Der vi (menneskene) brukte flere tiår på å nå 100 millioner brukere på feks radio, tv og video, så er det i disse dager snakk om dager før man når samme brukermasse.

Reply
commenter
Endre
4. februar 2017

Ja det skjer i et utrolig tempo. Lager man en tjeneste med et brand tilpasset det globale markedet kan man ved hjelp av internett og smarttelefoner snart ha hele verdens befolkning som marked. Mye har skjedd siden Telenor tilbød sine «avanserte» tjenester på de første digitale sentralene. Nye tjenester og oppgraderinger var helt prisgitt nye release fra Ericsson (AXE) og Alcatel (S12).

Reply
ADD A COMMENT

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Sustainable economic growth

GET A QUOTE