Delingsøkonomi

Min interesse for delingsøkonomi oppstod under et praktikantopphold i Estland våren 2016. Det lille baltiske landet med 1,3 millioner innbyggere blir i dag ansett som et foregangsland innenfor digitalisering og delingsøkonomi. Estiske politikere omfavner de nye forretningsmodellene, spesielt på grunn av stor etterspørsel av arbeidskraft, som gjør en optimal utnyttelse av ressursene nødvendig. Nå ser det ut til at Norge er på god vei i samme retning.

 

”Digitalisering og teknologisk utvikling representerer fantastiske muligheter og kan gi oss mange fordeler hvis vi bruker mulighetene og møter utfordringene riktig”. Dette uttalte Finansminister Siv Jensen i en pressemelding mandag 6.februar. Uttalelsen kom i forbindelse med Delingsøkonomiutvalgets redegjørelse av muligheter og utfordringer for det norske samfunnet, som ble publisert samme dag.

 

I følge Skatteetaten er Delingsøkonomi «en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper». Modellen tar i utstrakt grad i bruk ny teknologi, som internett og mobilapper, for å komme i kontakt med kunder.

 

Delingsøkonomiutvalgets leder, Gabrielsen, uttrykker optimisme over delingsøkonomiens betydning for det norske samfunnet: ”Delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene”, uttalte han under lanseringen. I det følgende skal vi se nærmere på fem grunner til hvorfor delingsøkonomien blir en suksess:

 

Nye inntektsmuligheter
Ifølge den estiske politikeren Kalle Palling, innebærer den nye teknologien en mer fleksibel måte å skaffe inntekt på. Han fremhever spesielt hvordan mennesker, gjennom enkeltoppdrag, kan skaffe seg inntekt ved siden av studiet eller fast arbeid. Dermed kan enhver styre sin egen arbeidshverdag etter eget behov for penger og tid til disposisjon. På samme måte vil et mer fleksibelt arbeidsliv gi mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet, en anledning til å tjene penger på utradisjonelle måter.

 

Økende konkurranse
En voksende delingsøkonomi kjennetegnes av økt konkurranse og flere markedsaktører. Digitale plattformer gjør det både enklere og billigere for privatpersoner og bedrifter å starte opp virksomhet og komme i kontakt med potensielle kundegrupper. Man ser allerede i dag at nye delingsaktører utfordrer tradisjonelle næringer, både når det gjelder tilgjengelighet, kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Måten Uber og Airbnb har utfordret taxinæringen og hotellbransjen kan tjene som eksempler på dette.

 

Flere valgmuligheter
Denne nye forretningsmodellen fører med seg både et bredere utvalg av eksisterende tjenester, og en tilførsel av tjenester som ikke finnes på markedet fra før. Den enkelte vil dermed kunne velge et tilbud som tilfredsstiller konkrete behov og ønsker. Delingsplattformene tilbyr et flora av utleieprodukter i alle størrelser, fasonger, priser og farger, som er tilgjengelig på alle steder til enhver tid.

 

Tillitsbaserte systemer
Delingsøkonomi baserer seg på et tillitsbasert system, der forbrukere og aktører fortløpende vurderer hverandre. Ettersom forbrukeren har innsyn i aktørens historikk av både negative og positive tilbakemeldinger, vil hun være i stand til å skille mellom pålitelige og ikke-pålitelige aktører. Samtidig vil aktøren måtte prestere sitt ytterste for å skape tillit til nye kundegrupper og for å fremstå som den beste aktøren på markedet. Erfaringer så langt viser at forbrukere velger delingsøkonomitjenester nettopp på grunn av positive kundeopplevelser.

 

Bedre ressursutnyttelse
Kjernen i delingsøkonomien er å utnytte eksisterende ressurser på en mer effektiv måte. Dette innebærer at privatpersoner kan leie ut rom som står tomme, selskapsklær som ligger ubrukt i skapet, eller biler som ikke brukes på daglig basis. Transportdelingstjenester som Uber og Nabobil, fører ikke bare til en bedre ressursutnyttelse, men reduserer også behovet for å eie egen privatbil. Færre privatbiler fører til mindre kø og kan frigjøre parkeringsplasser som kan gjøres om til grøntområder i byene. Dette vil jeg hevde er en god klima-og byutviklingspolitikk som gir en bedre og mer miljøvennelig ressursutnyttelse.

 

Delingsøkonomien bringer med seg et hav av muligheter for norsk økonomi. Spørsmålet er ikke hvorvidt man skal forby eller ikke forby delingsøkonomien, men snarere hvordan man skal regulere den på en best mulig måte. Likesom Finansministerens optimistiske uttalelse, vil jeg hevde at delingsøkonomien er kommet for å bli. Og nettopp derfor vil den bli en suksess.

ADD A COMMENT

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Sustainable economic growth

GET A QUOTE